Forrige Neste

Slaget om Nesjar

LARVIKS MARITIME HISTORIE
Tekst og bilder Per Nyhus

 
 

NESJARSLAGET I HELGEROFJORDEN i 1016 regnes som det største sjøslaget i norgeshistorien. Det ble også et av de mest avgjørende: Olav Haraldsson seiret her over sine fremste utfordrere: Svein Jarl, Einar Tambarskjelve og Erling Sjalgsson. Det skulle bane veien for samlingen og kristningen av landet, og etter sitt fall i slaget på Stiklestad ble Olav opphøyet til helgen: Han ble Olav den Hellige.
 
SLAGET FOREGIKK på selveste palmesøndag, forteller Snorre, og i 1016 falt palmesøndag på 25. mars. Så vidt vi vet er Nesjarslaget dermed det første nøyaktig daterte hendelsen i norgeshistorien. Ut ifra antydninger i kildene er jarlens flåte anslått til 45 skip med i alt 3000 mann. Kongen hadde bare ca 20 skip, men de var gjennomgående større enn jarlens og bemannet med 2000 veltrente menn. Av disse hadde mange deltatt på Olavs vikingtokter.

KONGENS SKIP HET ”KARLSHOVDE”, og det ble brukt i mange år etterpå som norsk høvdingskip. I framstavnen hadde det et kongehode, som kongen selv hadde skåret ut. Det var 100-120 mann om bord, alle sammen med ringbrynjer og franske hjelmer. De fleste hadde hvite skjold med det hellige kors innlagt i gull. På noen var det tegnet med blå eller rød farge. Kongen lot også tegne et hvitt kors  med kritt i pannen på alle hjelmene. Selv hadde han en hvit orm på hjelmen.
 
Flyfoto over ytre del av Helgerofjorden med Værvågen i forgrunnen. Kong Olavs flåte med antatt 20
velutstyrte skip og 2000 veltrente menn kom inn gjennom Skarsundet til venstre. Svein Jarls flåte med
antatt 45 skip og 3000 mann lå inne i fjorden et sted og gjorde seg klare for kamp. Foto Per Nyhus
 
DET BLE EN BLODDRYPPENDE BATALJE der inne bak Mølen for tusen år siden. Snorre forteller i detaljer om omstendighetene omkring slaget og hvordan de to flåtene barket sammen.  Det gjør han hovedsakelig  med henvisning til Olavs skald, Sigvat, som selv var med i slaget på kongens side. Skaldekvadet  ”Nesjavisur”, strutter av overmot og heltedyrkelse og gjør ingenting for å pynte på realitetene i de redselsfulle slakteriene: ”…rødt blod rant i sjøen…den sterke konge styrte uten skånsel mot dem…pilene suste…barske brynjehelter gikk om bord under merket…malmvåpen hilstes…blodige sverd skjoldene kløvde…sårede bønder stupte på sjøen…likene fløt tjukt rundt øra…” (Mølen?)..sjøen ble rød rundt skjæret…” (Fugløyrogn?)
 

Tallene fra 1 til 5 på kartet angir de antatte posisjonene for de to flåtene i timene før de barket sammen. Tallene følger kronologien i de utvalgte sitatene fra Snorres Olavssaga: 1: ”Det lei ut i langfasta, da Svein Jarl seilte inn mot Viken. Jarlen styrte flåten inn forbi Grenmar og la til ved Nesjar”. 2: ”Kong Olav styrte flåten sin ut gjennom Viken, og nå var det ikke langt imellom dem.”  3: ”Søndagsmorgen…lot Olav blåse til landgang for hele hæren. Så holdt han en tale til folket…” 4: ”Da han kom ut for den havna, som jarlen hadde ligget i, var jarlens hær også væpnet og tenkte nettopp å ro ut av havna….” 5:…men da de så kongsflåten, tok de til å binde sammen skipene og satte opp merket og gjorde seg klare til kamp.”
Illustrasjon: Per Nyhus.
 
BLOSUTGYTELSENE ENDTE MED  at jarlen måtte innse at slaget var tapt. Noen av hans menn hadde da flyktet opp på land, der de ga seg og fikk grid. Resten av skipshæren fikk mulighet til å ro ut på fjorden, der høvdingene kunne rådføre seg med hverandre. Begge ønsker revansje, men det endte med at flåtene skiltes. Bevegelsene ble hele tiden observert fra det seirende kongeskipet, der ingen ting ble gjort for å hindre retretten. Svein Jarl og Einar Tambarskjelve seilte sørøstover med kurs for Sverige, mens Erling Skjalgsson og hans menn dro tilbake til hjemtraktene i Rogaland.
 
OLAVS FLÅTE BLE LIGGENDE på valplassen i noen dager, for å ransake område og dele hærfanget. Derimot nevner ikke Snorre en episode, som framkommer i Styrmes Olavssaga fra 1220, om at ”kong Olav og hans stefar, Sigurd Syr, ”gikk i land, takket Gud  for seieren og reiste et stort kors (kross mikinn) på stedet”. Denne hendelsen, hvis den er sann, kan ha dannet bakgrunnen for stedsnavnet Helgeroa. Etter en av flere tolkninger kan den opprinnelige formen ha vært Heilagroda, som betyr hellig kors. Interessant i den forbindelse er en opplysning fra den engelske maleren, John W. Edy, om et gammelt kors som skal ha stått på en sokkel utenfor det gamle vertshuset i Helgeroa. På hans maleri herfra datert 1820 kan vi ane noe slik langt i bakgrunnen.
 
På dette utsnittet av et maleri fra Helgeroa i 1820 kan vi ane et slags monument foran den store hvite bygningen i bakgrunnen. Den engelske maleren, John W. Edy, har selv fortalt at det på denne tiden sto et gammelt kors på en sokkel utenfor det daværende vertshuset. Det spennende spørsmålet er om dette korset har hatt noe med det ”kross mikinn” – store kors – som Olav Haraldsson skal ha reist etter Nesjarslaget i 1016, i så fall sannsynligvis et steinkors. Og videre: Kan navnet Helgeroa ha noe med dette å gjøre?

 
Scener fra det store sjøslaget bakom Mølen: Til venstre Chr. Kroghs illustrasjon i Snorres Olavssaga der kong Olav lar ”blåse hærblåst”. Tegningen i midten er laget av en lokal tegner, Ragnar Daa, til Brunlanes bygdebok. Her ser vi de to flåtene stevne mot hverandre i Helgerofjorden. Den tette konfrontasjonen til høyre mellom Olavs og Svein Jarls flåter er tegnet til verket ”Norges kriger” utgitt i 2011 på Vega forlag.
Scener fra det store sjøslaget bakom Mølen: Til venstre Chr. Kroghs illustrasjon i Snorres Olavssaga
der kong Olav lar ”blåse hærblåst”. Tegningen i midten er laget av en lokal tegner, Ragnar Daa, til Brunlanes bygdebok. Her ser vi de to flåtene stevne mot hverandre i Helgerofjorden. Den tette konfrontasjonen til høyre mellom Olavs og Svein Jarls flåter er tegnet til verket ”Norges kriger” utgitt i 2011 på Vega forlag.

PÅ LOKALT HOLD  har vi argumentert  i årevis for å markere tusenårsminnet for Nesjarslaget. Nå er det bare to år og en måned igjen, og det skal bli spennende å se om vi får den hjelp vi trenger for å få planene satt ut i livet. En av ambisjonene er å få reist et ”olavsmonument” et sted ved breddene av Helgerofjorden, der jo kong Olav selv skal ha reist et stort kors for tusen år siden.
(Kilder: Snorres Olavssaga, Arent Augestad: ”Vestfold” og ”Larvik A-Å”). 
 
Artikkelen inngår i Østlandsposten serie "LARVIKS MARITIME HISTORIE" (Publisert lør. 22. februar 2014)
Per Nyhus
 
Link til op.no fra Larvik Teaterforenings oppsetting av "Slaget ved Nesjar" på Mølen i 2008 



 






 
Til toppen av siden