Saltstein og Mølen

Mølen er del av en endemorene fra istiden, det store raet som strekker seg fra Finland gjennom Sverige og langs norskekysten helt til Kolahalvøya. Nordøstover fra Mølen går raet i havet, deretter over Brunlaneshalvøya og Farriseidet. Første oversjøiske punkt i sørvest er Jomfruland utenfor Kragerø.

Mølen ligger strategisk til i Nevlunghavn mot Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. I juni 2008 åpnet statsråd Dag Terje Andersen Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen i Brunlanes.

Området blir ofte benyttet som rasteplass av trekkfugler vår og høst, og det er observert 316 forskjellige fuglearter på Mølen.

Mølen er en del av raet, en endemorene fra slutten av siste istid, og har oppstått der den når stranda. Finere masser og mindre stein er blitt vasket ut og har etterlatt den karakteristiske ryggen av stor rullestein. Steinene er av bergarter fra store deler av Østlandet og viser at isen har flytt i hovedretning nord-sør.

Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge. Her begravdes høvdinger og tjenere under små og store steinrøyser. Den imponerende samlingen av gravrøyser og den betagende beliggenheten i Nevlunghavn ut mot havet gjør oldtidslandskapet på Mølen til et nasjonalklenodium.

Feltet inneholder 16 større gravrøyser, fire av dem er storrøyser med diameter 25-35 meter. Dessuten er det 192 små røyser, som ligger på åtte rekker parallelle med strandlinjen, og en enkelt skipsformet steinlegning. I skipslegningen er det funnet brannskadet stein som sannsynligvis stammer fra en branngrav datert til 80-350 e.Kr. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.

Det antas at røysene lengst ned mot havet er fra yngre jernalder og vikingtid. Tidligere ble det antatt at røysene som ligger høyere og lengre fra stranden kunne være fra slutten av bronsealderen. Nyere forskning viser dog at disse røysene også, med stor sannsynlighet, er fra jernalderen.

Røysene, som var lett synlige fra sjøveien, markerte ikke bare velstand, men kan nok ha fungert som sjømerker langs skipsledene mellom ulike handelssentra. Spørsmålet er om Mølen og bukta innenfor kan ha vært en av flere transittplasser på Østlandet, og at det herfra ble byttet og formidlet varer spredt utover de omliggende bygdene.

Saltstein:
På Mølen er også fast fjell synlig. På Saltstein, en odde mot sør og nærmest rullesteinsstranden, finnes sjeldne spor etter den såkalte Brunlanesvulkanen. Selve vulkanen som landskapsform er borte forlengst, men de mørke bergartene på Saltstein er rester av en forkastet og dypt erodert skjoldvulkan.

De langstrakte oddene på Saltstein består av vekselvise lag av lavaer og vulkanske asker. Lavaene er mørke bergarter med hvite flekker. De hvite flekkene var opprinnelig gassfylte blærerrom. Vulkanske asker kan sees som lag mellom enkelte lavaer og de er oftest svært lagdelte og grønne eller brunlige. Askene ble til ved vulkanske eksplosjoner. Helt vest på Saltstein er det et ca. 4 meter tykt lag med store og små bergartsbruddstykker. Dette laget ble til ved en vulkansk kjempeeksplosjon. Smeltemasser av basalt og rombeporfyr trengte seg opp gjennom vulkanen etter at lavaene hadde flytt utover. Disse smeltemassene kan vi idag se som øst-vest gående ganger på Saltstein.

Man kommer lettest til Mølen og Saltstein ved å vandre langs kyststien, fra Nevlunghavn eller Helgeroa. Til toppen av siden

---