Forrige Neste
Du befinner deg her: Hjem » Kunst og Kulturhistorie » Da Tordenskjold langs kysten lynte

Da Tordenskjold langs kysten lynte

LARVIKS MARITIME HISTORIE
Tekst og bilder Per Nyhus


"I oktober 1711 lå 80 sivile lasteskip i Larvik og Stavern
og ventet på konvoi, og i juni samme år la 124 slike fartøyer ut Larviksfjorden beskyttet av 18 krigsskip.
For et syn det må ha vært!"

Festningen på Citadelløya slik den framsto etter restaureringen og gjenoppbyggingen av taket i 1979. Foto Per Nyhus.FESTNINGEN PÅ CITADELLØYA ble opprettet av larvikgreven Gyldenløve i 1689 med ”naadigste sanktion” fra kong Christian 5. Fire år tidligere hadde han besøkt grevskapet og blitt kjent med planene.  Som anleggssted hadde Gyldenløve pekt ut den lille Karlsøy, med sin strategiske plasseringen mellom de to innløpene til Stavern havn.

HOVEDFORMÅLET med fortet var å ha et norsk støttepunkt for den dansk-norske flåtestyrken og dermed den alminnelige handelsforbindelsen mellom de to landene, som var konstant truet av den svenske Gøteborg-flåten. Fiendtlighetene med Sverige hadde jo pågått med varierende styrke siden slutten av 1400-tallet. Fortet var også tenkt som et vern for den krigsviktige produksjonen av kanoner og kuler ved Fritzøe Verk. Under Gyldenløve var verket vokst til å bli et av de største industriforetakene i Danmark-Norge, hvis ikke det aller største.

En av grunnene til at Gyldenløve valgte å legge fortet til Stavern, var at havna her lå godt beskyttet bak øyene utenfor, samtidig som veien ut til åpne havet var kort. De to gapene mot sør og øst muliggjorde dessuten problemfri inn- og utseiling. Som denne plantegningen viser, kunne det skytes i alle retninger fra Karlsøy, der fortet sto ferdig i 1689. En av grunnene til at Gyldenløve valgte å legge fortet til Stavern, var at havna her lå godt beskyttet bak øyene utenfor, samtidig som veien ut til åpne havet var kort. De to gapene mot sør og øst muliggjorde dessuten problemfri inn- og utseiling. Som denne plantegningen viser, kunne det skytes i alle retninger fra Karlsøy, der fortet sto ferdig i 1689.


UNDER DEN STORE NORDISKE KRIG de første 20 åra av 1700-tallet kom anlegget på Citadelløya til å spille en viktig rolle som base og støttepunkt for daværende kaptein og fregattsjef Peter Wessel og hans orlogsflåte. Den trengtes til stadighet for å beskytte handelstrafikken mellom Norge og Danmark. I oktober 1711 lå for eksempel 80 sivile lasteskip i Larvik og Stavern og ventet på konvoi, og i juni samme år la 124 slike fartøyer ut Larviksfjorden beskyttet av 18 krigsskip. For et syn det må ha vært!
 
 
Stavern har visst å holde sine Tordenskjold-minner i hevd. Gustav Vigelands statue på Mølleberget av den unge Peter Wessel ble avduket under Stavernsfesten i 1935 (til venstre). I det tradisjonelle opptoget under samme fest (i midten) kom sjøhelten seilende – eller egentlig rullende – med sin fregatt ”Løwendahls gallei” med et nydelig blikkfang av en levende gallionsfigur i stevnen. I vår tid har foreningen ”Tordenskiolds soldater” kjempet videre på tordenskjoldsk vis og uten smålige hensyn flyttet Dynekilslaget til Stavern (til høyre). Nye foto Per Nyhus.
Stavern har visst å holde sine Tordenskjold-minner i hevd. Gustav Vigelands statue på Mølleberget av den unge
Peter Wessel ble avduket under Stavernsfesten i 1935 (til venstre).  I det tradisjonelle opptoget under samme
fest (i midten) kom sjøhelten seilende – eller egentlig rullende – med sin fregatt ”Løwendahls gallei”  med et nydelig
blikkfang av en levende  gallionsfigur i stevnen. I vår tid har foreningen ”Tordenskiolds soldater” kjempet videre på
tordenskjoldsk vis og uten smålige hensyn flyttet Dynekilslaget til Stavern (til høyre). Nye foto Per Nyhus.


Peter Wessel TodenskjoldADELSTITTELEN TORDENSKIOLD fikk Peter Wessel  i 1715 etter seieren i Dynekilslaget. De to etterfølgende åra var han bosatt i i sin fregatt på havna i Larvik som nyutnevnt øverstkommanderende for det norske sjøforsvaret og Nordsjøflåten. I Larvik viste sjøhelten seg også som en dyktig administrator. Herfra førte han en utstrakt korrespondanse med administrasjonen i København. Her planla han også angrepene på den svenske flåten i Göteborg og Strömstad, en operasjon som imidlertid mislyktes.
 

”Tordenskjoldsgården” lå i gatedelet mellom den såkalte Munkegangen (nærmest) og den gamle Storgata, som svingte ut mot Tollerodden. Gården hadde navn etter en skyteepisode som skal ha funnet sted omkring 1716, da Tordenskjold lå fast på Larvik havn med sin fregatt.”Tordenskjoldsgården” lå i gatedelet mellom den såkalte Munkegangen (nærmest) og den gamle Storgata, som svingte ut mot Tollerodden. Gården hadde navn etter en skyteepisode som skal ha funnet sted omkring 1716, da Tordenskjold lå fast på Larvik havn med sin fregatt.


DEN SAGNAKTIGE HISTORIEN om kanonkula som Tordenskiold en gang skulle ha skutt etter et sendrektig postbud, skriver seg vel fra denne tiden.  Syn for sagn fikk man da også under en ombygging av det gamle posthuset, også kalt ”Tordenskjoldsgården”. Da ble Tordenskjolds kule funnet inneklemt mellom tømmeret og brannmuren i første etasje. Siden er den oppbevart sammen med et stykke av tømmeret som et klenodium i Herregårdens samlinger.

(Kilder: ”Stavern forts og Fredriksvern verfts historie” (1919). ”Fredriksvern og Stavern” (1926). ”LARVIK A-Å” (2000)
Tekst og foto Per Nyhus

Artikkelen er publisert i Østlandsposten 1.3.2014 under fanen "Larviks maritime historie"



 
Til toppen av siden